|
Flere sider:
Kontakt oss:
- for
å bli medlem
- for
å få mer informasjon
Postadresse:
Norsk Kjemisk Selskaps Faggruppe for Kjemometri
c/o Martin Høy
Matforsk Osloveien 1430 Ås
Oppdatert
23.05.2007
kjemometri [Q] kjemometri.org
|
|
Et helt uoffisielt sammendrag av kjemometrisymposiet.
Hele programmet som ble gjennomført
leser du her.
Omsider var tiden inne for registrering
og møte med gamle kjente. Jentene i styret hadde alt på
stell og det hele gikk som smurt. Heldigvis kom den inviterte åpningsfordragsholderen
i tide.
Iført, etter eget utsagn kun for anledningen, slips kunne
leder Kvaal åpne
symposiet. Professor Einevoll fortalte bla om naturvitenskapens
status og at det fortsatt er et stort kunnskapstomrom
å fylle. Om han lurte på hva professor Martens spurte
om, eller hvordan han
best kunne forklare hjernemodellering for enkle gutter og jenter
fra kjemometrien vites ikke.
Seinere på ettermiddagen var det Tormod Næs' tur til
å orientere om dataanalyse på Matforsk. Uten å
gå i fellen for selvskryt mer enn en gang eller to gav han
tydlig uttrykk for sin iver og interesse for faget. At han er en
avholdt sjef og veileder
levner dette bildet ingen tvil om. Men, det røyner
på å være oppglødd. Heldigvis har miljøet
på Ås utviklet små skjermer til bruk på
innsiden av øyelokkene. Underlig nok ble studentene hans
kun omtalt som slavene.
Femti minutter etter siste foredrag var ferdig var det middag. For
noen ble det for seint, men da er mors
fang godt å hvile seg på. Inger Hedvigs arbeidskapsitet
burde være en spore til mang en hovedfagsstudent. Fulltids
daglig leder , mor og studerende på fritiden, hvornår
det måtte være.
Litt senere var det tid for buskspill, kontaktskaping og pleie av
tidligere kollegaer og venner. Her klekkes det ut planer av nåværende
og tidligere Camogutter.
Tirsdags formiddag var det klart for
nok et av de faglige høydepunktene. Bjørn Cassady
Grung and the wild professor bunch - shoot out in Validation Corral.
Innledningsvis var det noe uklart om hvem som hadde de svarte eller
hvite cowboyhattene. For de unge som er født etter Gunsmoke
gikk på NRK kan det opplyses om at helten alltid har hvit
cowboyhatt. Kroppsspråket
avslørte tydelig avstand mellom duellantene. Prosjektiler
som "skitt i kanel", "det er viktig å
være slapp i statistikken", "hvilket fotografiapparat
ville du ha kjøpt" suste i luften. Til slutt kom
indianarene 1, 2,
3, og den fjerde med
beskyldninger om at Harald alltid hadde vært litt sloppy.
Etter at Kim presenterte beste
lysark og gått noen oppklarende runder med indianarane
konkluderte panelet at praksisen deres angående validering
var identisk. Man x-validerer den initielle modell for å bestemme
modellrang og teste dens prediksjonsevne. Men å polere denne
modell fra eple til fersken uten å teste den mot nye, framtidge
prøver...å nei. Videre oppsummering m.m kan du skrive
inn/lese på diskusjonssiden vår. Alle stod igjen med
hvite cowboyhatter.
Tilhørerne ble både sulten og tørst underveis.
Vann og banan gjorde
susen for noen.
Et par timer på ettermiddagen var satt av til snøbaserte
fellesaktiviteter. Ymse redskaper ble stilt til disposisjon for
å transporte oss i halsbrekkende fart ned jordene til bonden
på Vestlia. For de som tok til venstre over doseringen, fulgte
knall og fall og skrekkslagne lekeonkler.
Ruten skrått ned til høyre var å fortrekke. Smilene
og tro på egne ferdigheter
var overdrevet før bratthenget. De norske polarekspedisjontradisjoner
ble godt i varetatt av Erling. Han skriver nå boken om turen
i traktorringen. Økten i bakken endte godt, kun et neseblod,
en forstuet finger, en forslått hånd og litt nakke og
skulderplager var for ingenting å regne. Frykten fikk først
overtaket når det gikk opp for alle at snøscooterne
var ekte, blodtrimmete monstre. Stafetten vi var påmeldt var
for viderekomne. Onkel Scooter tvang oss til å undertegne
dokumenter der vi påtok oss alt ansvar for skade på
utstyr, eiendom, utmark og bufe. Han hjalp oss ikke om vi kjørte
ut heller. Opplæringen var rask og effektiv. Dette
er en snøscooter, der er gasshåndtaket. Det
gikk til ellve. Noen
ganger. Så breit smiler man når frykten er beseiret.1,2,3,
og 4
Vi suste hjem og tok
våre fineste klær på - til festmiddag. Knut
stilte opp i slips for andre gang. Han kledde
det. Noen fikk for
lite mat, andre hadde mye på hjertet og Åsmund tålte
ikke kamera eller drikken? Etter to dager var isen
brutt. Røverhistorier vakte latter
og oppmerksomhet
Men, like sikkert som banken
kongen av banketten er Franken,
Han synger og ler,
skal jeg synge litt mer?
Han så lur ut når han kom på tanken,
og sang; We love PLS
and PCA...(mel The Lumber Jack Song). Festmiddagen gir som regel
tid meget hyggelig samvær og samtale med nye
bekjente og kollegaer.
Lederens bord klarte
seg til tross for noe sjøgang.
Tormod fikk gode ord av leder Knut og Kim ble ønsket lykke
til i Danmark Skål for kjemometrien. 1
2.
Jentene fra HiT hadde familiene med og de aller minste klarte seg
best. Den minste kroppen
gikk godt på naturprodukter. Maria fortalte siste dag den
reine spionhistorien om sjøisovervåkning i russisk
farvann. Hvem trodde at spionen som kom inn fra kulden hadde et
så yndig smil
Om festen sluttet seint eller siste dags
program begynte for tidlig skal være usagt. Fundamentale spørsmål
som"Har morgenstund
gull i munn? , eller er det bare tull igrunn? ble stilt. Det
var innledningsvis noe glissent
på benkeradene. Småbarnsmødre
er alltid tidlig oppe og åpnet derfor siste dag. Den tredje
kvinnelige foredragsholderen denne dagen og symposiets
siste, fortalte oss at de som driver kundeinformasjonsdatabaser
leser oss som åpne bøker for å få oss inn
i kategorien "shopper". Enda lettere ble det når
de tok i bruk våre egne metoder, mot oss.
Bildene du fryktet fantes, finnes hos meg. Si i fra
om du vil at jeg skal makulere akkurat ditt bilde om det er presentert
her.
Helsing Egil
|