Faggruppe for kjemometri

Postsymposium meditasjon på Hardangervidda 2007

En kjemometriker krysser sine ski.
Åsmund Rinnan, Københavns Universitet

Den store turen begynte med toget fra Geilo til Finse kl 1440 onsdag etter hodet var fullt med inspirasjon, ideer, kule møter, vin og øl, og hjernen nærmest ropte på en hvil. Hoppet av toget med godt følge av sjefen sjøl (Egil), som dog gikk inn på toget igjen, og spente på meg skia, klar for 26km til Krækkja før det blei mørkt. Etter godt driv oppover mot Jøkulen begynte jeg å få bange anelser, men jeg fortsatte allikevel. Solen gikk ned, over et vakkert hvitt landskab, mens jeg satt på en stein og spiste litt sjokolade for å få nok energi til den siste etappen. Kastet meg i vei igjen, og kom til hytta en halvtime etter mørket hadde senket seg. Heldigvis for meg var det god service på hytta, så jeg fikk en god tre-retters middag, servert ene og alene for deres korrespondent.
Tidlig neste morgen startet den lange etappen, som gikk via Stigstuv og til Heinsæter. For de av dere som er kjent her oppe, vet dere at dette IKKE er korteste vei, men man skal jo ha litt utfordringer. Etter nesten 20km er jeg på full fart ned til Stigstuv da den ene skien finner ut at den har lyst til å hilse på min andre ski. Jeg synes umiddelbart ikke det er noen god idé, men jeg klarer ikke å unnvære at 80kg kjemometriker går på rævva i den norske vinternatur. Fallet var ikke det værste, men stroppen til min sekk var røket!! Nå var gode råd dyre, men heldigvis fant jeg en stropp inne i sekken som jeg klarte å knyte det hele sammen igjen. Puha, det ble med støkket. Vel nede på Stigstuv møtte jeg nok norges minst høflige turisthytteeier. Ikke noe ”Beklager, men vi har stengt, ingen servering”, men snarere ”Jeg gidder altså ikke å servere deg noe, varmtvannstanken skal monteres”. Litt sur i hodet går jeg ut og begynner på de resterende 25km til Heinsæteren. Med ømme muskler i deler av kroppen jeg ikke var helt sikker på at eksisterte kommer jeg inn til hytta, denne gangen perfekt timet til middag. Middagen ble etterfulgt av ønsketimen, med to glade mennesker på gitar og et kor på seks (deres korrespondent beklager, men han er noe ung til de sangene der ble sunget).
Siste dag var en seiersetappe via Tuva tilbake til Geilo. Litt vind, men med god driv i sporet, ble det hele tilbakelagt på 5 timer. Det eneste som nok kunne ha vært gjort anderledes var at jeg skulle ha takket ja til den ølen jeg ble tilbudt 5 km før Geilo...

En korrespondent med ryddet hode kom ned fra fjellet, klar for ny, forhåpentligvis god forskning innenfor kjemometriens verden.

Åsmund

NB! Kartet er hentet fra www.inatur.no Turens rute og lengde er estimert av redaksjonen til 84.8 km. Et lengdepåslag på 10% er vanlig.